Den totale skatteinntekten fra småkraft består av tre deler: selskapsskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgift.
Selskapsskatt
Staten tar 22 % av overskuddet fra kraftsalget. Overskuddet er inntekten fra solgt kraft minus kostnader til drift, falleie, avskrivninger, eiendomsskatt og konsesjonsavgift. Selskapsskatten følger produksjonen og kraftprisen time for time, og varierer derfor gjennom året.
Eiendomsskatt
Kommunene tar eiendomsskatt av den skattemessige verdien til kraftverkene.
Konsesjonsavgift
Kraftverk med middelproduksjon over 40 GWh betaler konsesjonsavgift. Basert på NVE-data tilsvarer dette i snitt om lag 0,63 øre/kWh (2025-kroner).
**Total skatteinntekter er summen av de tre delene.
Grafen viser hvor lang tid det i gjennomsnitt tar fra en søknad blir sendt til NVE gir sitt vedtak, målt i år.
Alle nye småkraftverk må ha konsesjon fra NVE. Denne siden viser hvilke saker som er til behandling, og hvor lang tid de tar.
Kilde: NVE konsesjonsstatus, supplert med statusen fra hver enkelt sakside på nve.no. Oppdateres én gang i året.
| Begrep | Innhold |
|---|
| Kartlagt potensial | Hvor mye mer strøm som teoretisk kan produseres fra små vannkraftressurser som ennå ikke er bygget ut. |
|---|
| Søkt om | Summen av alle konsesjonsøknader som er sendt inn, uavhengig av hvor de er i saksbehandlingen. |
|---|
| Sak i kø | Søknader som er sendt inn til NVE, men som venter på å bli tatt opp til behandling. |
|---|
| Påbegynt | Søknader som NVE aktivt jobber med å vurdere akkurat nå. |
|---|
| Avslått | Søknader hvor NVE har sagt nei til at kraftverket kan bygges. |
|---|
| Venter svar | Søknader hvor NVE har gjort sin vurdering, men hvor det endelige vedtaket ikke er sendt ut ennå. |
|---|
| Godkjent | Søknader som har fått ja fra NVE, og som dermed kan bygges ut. |
|---|
| Ikke realisert potensial | Ikke realisert potensial |
|---|
Grunneier av kraftverket mottar falleie som en "leie" av anlegget. Dette er bilaterale avtaler mellom utbygger og grunneier og varierer fra kraftverk til kraftverk hvordan de er utformet.
Falleie-andel av kraftsalget, etter prisområde og året kraftverket ble satt i drift.
| 2000-2014 | 2015-2024 | 2025-2040 |
|---|
| NO1 | 14,0 % | 10,6 % | 8,4 % |
|---|
| NO2 | 14,0 % | 10,6 % | 7,4 % |
|---|
| NO3 | 14,0 % | 7,8 % | 7,9 % |
|---|
| NO4 | 14,0 % | 5,8 % | 5,8 % |
|---|
| NO5 | 14,0 % | 10,6 % | 7,2 % |
|---|
LCOE (Levelized Cost of Energy) er den prisen kraften måtte selges for, jevnt over hele kraftverkets levetid, for at prosjektet akkurat skal gå i null. betyr produksjonskostnad over levetiden. LCOE er et estimat på totalkostnaden for å produsere energi over den økonomiske levetiden til kraftverket, delt på den totale energien produsert over levetiden. Denne måten å vurdere kostnader på gjør det enklere å sammenligne ulike produksjonsteknologier. Dersom nye kraftverk i dag skal få konsesjon for å bygge, er det viktig at LCOE er tilstrekkelig lav nok, samtidig at den ikke påfører for store negative eksterne konsekvenser. Derfor er LCOE viktig målepunkt for nye kraftverk.
lcoe
Småkraft ligger i snitt på 43 øre/kWh, på linje med stor vannkraft og landbasert vindkraft, og godt under havvind og solkraft. Småkraft er derfor et av de billigste type kraftteknologier i Norge. Snittet dekker over store forskjeller, og det som skiller prosjektene er stort sett hvor de ligger. Fallhøyden avgjør hvor mye vann som skal til for å gi effekten. Et høyt fall klarer seg med smalere rør og mindre turbin enn et lavt fall med samme produksjon. Så kommer det praktiske: om det går vei helt fram eller må bygges anleggsvei, hvor mye av rørgata som må sprenges, og hvor langt det er til nærmeste punkt på nettet. Noen kilometer ekstra kabel og et nytt trafopunkt kan alene flytte et prosjekt flere øre opp. Det er også grunnen til at to elver med like mye vann kan ende med helt ulik kostnad.
Samme kostnadsmål som LCOE, men med NVEs anslag for hva et nytt anlegg satt i drift rundt 2030 vil koste. Forskjellen mellom de to figurene er altså ikke prisstigning, men forventet teknologiutvikling: hvilke teknologier NVE venter blir billigere, og hvor mye.
De modne teknologiene står stort sett stille. Vannkraft - både stor og små - er en over hundre år gammel teknologi der turbiner og generatorer er nær utviklet ferdig; det som gjenstår av kostnad er betong, rør, vei og arbeid, og det blir ikke billigere av seg selv. Sol og havvind faller mest, fordi de fortsatt er tidlig i sin lærekurve og volumet globalt vokser raskt.
At småkraft ikke faller er derfor ikke et svakhetstegn - det er et tegn på at teknologien allerede er der de andre er på vei. Til gjengjeld er anslaget for småkraft tryggere enn for teknologier som skal ned 30-40 %: det er en pris vi kjenner, ikke en pris vi håper på.
Framskrivninger er anslag. De forutsetter en bestemt utvikling i råvarepriser, renter og industrielt volum, og alle tre har vist seg vanskelige å treffe på et tiårs sikt.
Kilde: NVE - tall og forutsetninger for energikostnader.
Byggetid er tiden fra spaden settes i jorda til anlegget produserer kraft. Den regnes i år, og den teller bare selve byggingen - ikke tiden søknaden ligger til behandling hos NVE.
Det skillet er verdt å merke seg på akkurat denne sliden: fordelingen av saksbehandlingstid i Konsesjons-halvdelen viser at årene før byggestart ofte er langt flere enn årene byggingen tar. For småkraft er selve byggingen sjelden flaskehalsen.
Småkraft bygges på rundt to år - blant de raskeste av alle teknologiene her. Anleggene er små, de bygges av kjente komponenter, og de trenger ikke ny infrastruktur i samme omfang som havvind eller kjernekraft.
Kort byggetid har en verdi som ikke vises i kostnadstallet: kraften kommer inn i systemet tidligere, kapitalen bindes opp kortere, og prosjektet er mindre eksponert for at rente- og prisbildet snur underveis.
Tallene er typiske byggetider for nye anlegg, ikke garantier for det enkelte prosjekt.
Kilde: NVE - tall og forutsetninger for energikostnader.
Arealbehov måler hvor mye areal en teknologi legger beslag på per energimengde den leverer: kvadratkilometer per TWh produsert i året. Ved å dele på produksjonen blir små og store anlegg sammenlignbare - det er arealet bak hver kilowattime som telles, ikke arealet til det enkelte verket.
Småkraft bruker om lag 1 km²/TWh og er den mest arealeffektive fornybare teknologien i utvalget. Et småkraftverk består i hovedsak av et inntak, et rør som ofte ligger nedgravd, og et kraftstasjonsbygg på størrelse med en enebolig. Mye av vassdraget det utnytter, ser fortsatt ut som før.
Til sammenligning bruker landbasert vindkraft rundt 36 km²/TWh, der veier, oppstillingsplasser og avstanden mellom turbinene utgjør det meste.
Arealbehov er ikke det samme som naturinngrep. Tallet sier hvor mange kvadratkilometer som berøres, ikke hvor mye naturverdi som går tapt - et inngrep i urørt natur og et inngrep i et allerede utbygd vassdrag teller likt her, selv om de er ulike spørsmål. Figuren er et innspill til den diskusjonen, ikke et svar på den.
Kilde: Menon Economics.
Klimagassutslipp er oppgitt som gram CO₂-ekvivalenter per kilowattime, regnet over anleggets hele livsløp: utvinning av materialer, produksjon av komponenter, bygging, drift og vedlikehold, og opprydding til slutt. CO₂-ekvivalenter betyr at også metan og lystgass er regnet om til den mengden CO₂ som ville hatt samme klimaeffekt.
At det måles over livsløpet er hele poenget. Et vannkraftverk slipper ikke ut noe mens det produserer - utslippene ligger i betongen, stålet og anleggsarbeidet, altså foran i tid. Uten et livsløpsregnskap ville alle fornybare teknologier stått på null, og forskjellene mellom dem ville vært usynlige.
Småkraft ligger på rundt 1,2 g CO₂-ekv/kWh - lavest i utvalget, og en brøkdel av gass- og kullkraft, som slipper ut i hundrevis av gram per kilowattime mens de går.
Tallene er gjennomsnitt fra livsløpsanalyser og avhenger av forutsetningene som legges til grunn, særlig hvor lang levetid anlegget tilskrives og hvordan materialene er produsert. Størrelsesordenen mellom teknologiene er robust; de nøyaktige tallene skal leses som anslag.
Kilde: Menon Economics.
Antall helt nye småkraftverk som er bygget og satt i drift. Dette gjelder alle kraftverk under 10MW.
Summen av installert effekt (MW) i de nye småkraftverkene.
Hvor mye strøm de nye småkraftverkene forventes å produsere i et gjennomsnittlig år.
Total mengde strøm småkraftverkene har produsert i løpet av året, målt i gigawattimer (GWh).
Antall nye småkraftverk som er satt i drift i løpet av året.
Normalproduksjon er den mengden strøm et kraftverk forventes å produsere i et gjennomsnittlig normal år, og brukes som sammenligningsgrunnlag.
Den samlede effekten (MW) av de nye installerte kraftverk
Verdiskaping viser hvor mye næringen bidrar til norsk økonomi.
Antall årsverk, som småkraftnæringen skaper. Dette teller både jobbene direkte i kraftverkene og ringvirkningene: når småkraft bygges ut, driftes og reinvesteres i, øker aktiviteten også hos leverandører og deres underleverandører.
Summen av skatter og avgifter fra småkraftverkene som går til stat og kommune, målt i milliarder kroner.
Verdien av kraftverk som på et fremtidig tidspunkt vil bli overført til grunneier
Viser hvor mye lavere kraftprisen blir for forbrukerne fordi småkraftverkene bidrar med mer strøm i markedet. Anslaget kommer fra å sammenligne simulerte kraftpriser med og uten dagens småkraft i kraftsystemet.
Antall kraftverk som ble ferdig bygget og satt i drift i løpet av 2025, og som ligger til grunn for beregningene av leverandørindustriens omsetning.
Småkraftverkene kjøper varer og tjenester fra leverandører - som entreprenører, turbinleverandører og elektrikere - til utbygging, drift og reinvesteringer. Dette utløser ringvirkninger: leverandørene etterspør selv varer og tjenester fra sine underleverandører, og skaper aktivitet flere ledd ut i verdikjeden.
Antall årsverk hos leverandører og deres underleverandører, som følge av at småkraftnæringen kjøper varer og tjenester til utbygging, drift og reinvesteringer. Dette er en ringvirkning - etterspørselen brer seg videre nedover i leverandørkjeden.
Bidraget til norsk økonomi (BNP) fra leverandørindustrien til småkraft. Måles som bruttoprodukt - det leverandørene og deres underleverandører sitter igjen med i lønn og overskudd etter å ha levert varer og tjenester til utbygging, drift og reinvesteringer.
Den totale skatteinntekten fra småkraft består av tre deler: selskapsskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgift.
Selskapsskatt
Staten tar 22 % av overskuddet fra kraftsalget. Overskuddet er inntekten fra solgt kraft minus kostnader til drift, falleie, avskrivninger, eiendomsskatt og konsesjonsavgift. Selskapsskatten følger produksjonen og kraftprisen time for time, og varierer derfor gjennom året. Denne skatten går til staten.
Eiendomsskatt
Kommunene tar eiendomsskatt av den skattemessige verdien til kraftverkene. Denne skatten går til kommunen
Konsesjonsavgift
Kraftverk med middelproduksjon over 40 GWh betaler konsesjonsavgift. Basert på NVE-data tilsvarer dette i snitt om lag 0,63 øre/kWh (2025-kroner). Dette går til kommunen
**Total skatteinntekter er summen av de tre delene.
Gir en oppsummering over småkraftåret for 2025 for valgt område
Grafen viser hvor mange nye småkraftverk som er bygget hvert år historisk, samt en prognose for kommende år basert på småkraftverk i konsesjonskø.
Viser kostnader ved utbyggin, fraksrkvet kostnad, buggettid arealbehvo klimagassutslipp.
| Begrep | Innhold |
|---|
| LCOE | LCOE står for Levelized Cost of Energy og betyr produksjonskostnad over levetiden. LCOE er et estimat på totalkostnaden for å produsere energi over den økonomiske levetiden til kraftverket, delt på den totale energien produsert over levetiden. Denne måten å vurdere kostnader på gjør det enklere å sammenligne produksjonsteknologier. Kilde: NVE |
|---|
| LCOE 2030 | Framskrivninger for energikostnader til 2030 for alle teknologier. Kilde: NVE |
|---|
| x | Direkte og indirekte fysisk inngrep på natur som følge av utbygging av prosjektet. |
|---|
| Byggetid | Byggetid er tiden fra spaden settes i jorda til anlegget produserer kraft. Den regnes i år, og den teller bare selve byggingen, ikke tiden søknaden ligger til behandling hos NVE. |
|---|
| Klimagassutslipp | Klimagassutslipp i livsløpet til kraftproduksjon, inkludert produksjon av innsatsfaktorer til kraftverk, arealbruksendringer og eventuelle brensler. Kilde: Menon Economics |
|---|
Viser hvor mange søknader om å bygge småkraftverk (konsesjonssaker) som finnes, og hvor mye strøm (GWh) de til sammen kan produsere.
| Begrep | Innhold |
|---|
| Kartlagt potensial | Hvor mye mer strøm som teoretisk kan produseres fra små vannkraftressurser som ennå ikke er bygget ut. |
|---|
| Søkt om | Summen av alle konsesjonsøknader som er sendt inn, uavhengig av hvor de er i saksbehandlingen. |
|---|
| Sak i kø | Søknader som er sendt inn til NVE, men som venter på å bli tatt opp til behandling. |
|---|
| Påbegynt | Søknader som NVE aktivt jobber med å vurdere akkurat nå. |
|---|
| Avslått | Søknader hvor NVE har sagt nei til at kraftverket kan bygges. |
|---|
| Venter svar | Søknader hvor NVE har gjort sin vurdering, men hvor det endelige vedtaket ikke er sendt ut ennå. |
|---|
| Godkjent | Søknader som har fått ja fra NVE, og som dermed kan bygges ut. |
|---|
| Ikke realisert potensial | Ikke realisert potensial |
|---|
Grafen sammenligner simulert kraftpris med og uten dagens småkraft, i hvert av de fem prisområdene (NO1-NO5). Prisforskjellen varierer mellom områdene.
Viser hvor mye lavere strømprisen for forbrukerne blir fordi småkraftverkene bidrar med mer strøm i markedet. Dette er en kontrafaktisk analyse: en kraftmarkedsmodell simulerer hva kraftprisen ville vært om dagens småkraft ikke fantes, og forskjellen fra den faktiske/forventede prisen gir effekten.
Denne siden viser tempoet i utbyggingen siden 2000, hva den koster, og hvordan småkraft står mot andre teknologier.
Skatt, verdiskaping i leverandørindustrien og falleie til grunneierne: denne siden viser småkraftens ringvirkninger for samfunnet.
Skatt, verdiskaping i leverandørindustrien og falleie til grunneierne: denne siden viser småkraftens ringvirkninger for samfunnet.
Lavere kraftpris krever lavere forbruk eller mer kraft. Denne siden viser hva Norges 3 671 MW småkraft gjør med kraftprisen i et normalår.
Den fremtidige verdien av kraftverk som til slutt går tilbake til grunneier
Samme fremtidige hjemfallsverdi som over, men omregnet til hva den er verdt i dag (siden en krone om 30 år ikke er like mye verdt som en krone i dag).
Hvor mye strømproduksjon (GWh) som til slutt tilfaller
Grunneier av kraftverket mottar falleie som en "leie" av anlegget. Dette er bilaterale avtaler mellom utbygger og grunneier og varierer fra kraftverk til kraftverk hvordan de er utformet.
Falleie-andel av kraftsalget, etter prisområde og året kraftverket ble satt i drift.
| 2000-2014 | 2015-2024 | 2025-2040 |
|---|
| NO1 | 14,0 % | 10,6 % | 8,4 % |
|---|
| NO2 | 14,0 % | 10,6 % | 7,4 % |
|---|
| NO3 | 14,0 % | 7,8 % | 7,9 % |
|---|
| NO4 | 14,0 % | 5,8 % | 5,8 % |
|---|
| NO5 | 14,0 % | 10,6 % | 7,2 % |
|---|
Hva priseffekten er verdt over et år: kraftforbruket ganget med hvor mye lavere kraftprisen blir av at småkraften produserer.
Forbruket er et snitt av de fire siste årene (2022-2025), per prisområde, og summerer seg til 136,5 TWh for hele landet. Enkeltår svinger med vær og konjunkturer, og et snitt over fire år gir et mer robust bilde enn det siste året alene.
Besparelsen regnes ut prisområde for prisområde og legges sammen, ikke som samlet forbruk gange en gjennomsnittlig priseffekt. Effekten varierer fra 1,5 øre/kWh i NO1 til 4,0 øre/kWh i NO3, og et usnittet gjennomsnitt over så ulike tall ville gitt feil svar. Velger du flere prisområder, er tallet summen av dem.
Selve priseffekten kommer fra en simulering på et normalår, ikke fra hva et enkelt år faktisk endte på.
Kraftforbruk per prisområde, TWh. Kilde: Elhub.
| 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | Snitt | Andel |
|---|
| NO1 | 32,71 | 32,26 | 35,08 | 34,40 | 33,61 | 24,6 % |
|---|
| NO2 | 36,02 | 36,57 | 37,30 | 37,43 | 36,83 | 27,0 % |
|---|
| NO3 | 28,22 | 28,26 | 28,73 | 29,45 | 28,67 | 21,0 % |
|---|
| NO4 | 19,95 | 20,65 | 20,18 | 20,44 | 20,30 | 14,9 % |
|---|
| NO5 | 16,73 | 16,67 | 17,65 | 17,48 | 17,13 | 12,5 % |
|---|
| Sum | 133,63 | 134,41 | 138,94 | 139,20 | 136,55 | |
|---|
Viser hvor mye strøm alle småkraftverkene i Norge produserer akkurat nå, målt i megawatt (MW). Tallet er et øyeblikksbilde basert på den siste målingen som er rapportert til ENTSO-E. Forsinkelsen fra faktisk produksjon til det som vises her er normalt mellom 1 og 6 timer.
| Begrep | Innhold |
|---|
| Beregning av produksjon | Beregning av faktisk produksjon hittil i år bygger på to kilder: Elhub og ENTSO-E. Elhub har de faktiske målingene. Produksjonen er delt inn etter kraftverkets størrelse (mikrokraft under 100 kW, minikraft 100 kW til 1 MW, småkraft 1 til 10 MW og storkraft over 10 MW). Tallene her gjelder bare småkraft, altså kraftverk på 1 til 10 MW. Svakheten er at tallene bare finnes for landet samlet, uten fordeling på prisområde eller fylke, og at de kommer etterskuddsvis. Det vil si normalt ett til to døgn, og den sist rapporterte dagen er gjerne ikke ferdig avregnet. ENTSO-E er langt ferskere, normalt 1 til 6 timer etter driftstimen, og har tall per prisområde (NO1 til NO5). Til gjengjeld deler ENTSO-E produksjonen etter teknologi (elvekraft og kraftverk med magasin), ikke etter størrelse, og tallene omfatter all vannkraft, også de store kraftverkene. ENTSO-E kan derfor ikke si hvor mye småkraften alene produserer. Ingen av kildene har tall på fylkesnivå. Slik estimeres produksjonen Fordi produksjonen skal vises helt ned på fylkesnivå, og bare for småkraftverk på 1 til 10 MW, må den regnes ut i fire steg. 1. Hvor vått er prisområdet akkurat nå? Siste målte elvekraftproduksjon i prisområdet deles på områdets historisk høyeste nivå. Resultatet er et tall mellom 0 og 1 som beskriver hvor mye vann som er tilgjengelig i området nå, sammenlignet med de beste timene.
2. Fra prisområde til enkeltkraftverk. Hvert småkraftverk på 1 til 10 MW i NVEs register, 909 i alt, er registrert med installert effekt, normalårsproduksjon (middelproduksjon), fylke og prisområde. Kraftverkets produksjon regnes som installert effekt ganget med tallet fra steg 1, men langs en kurve som er tilpasset det enkelte kraftverket: kraftverk med lite og ustabilt nedbørfelt faller raskere i tørre perioder enn kraftverk med jevn vannføring, mens alle nærmer seg full effekt når det er rikelig med vann. Kurven er stilt inn slik at den over tid treffer kraftverkets egen normalårsproduksjon nøyaktig. Alle småkraftverkene har sin egen kurve, enten de er elvekraftverk eller har magasin, og enten de er på 1 eller 9 MW.
3. Summering. Hvert kraftverk hører til ett fylke og ett prisområde, så fylkes- og prisområdetallene er en direkte sum av kraftverkene der, ikke en fordeling etter en nøkkel. Fylker og prisområder følger ikke samme grenser, og er derfor to uavhengige inndelinger av den samme nasjonale summen.
4. Kalibrering mot Elhub. Til slutt justeres nivået mot Elhubs faktiske tall for småkraft (1 til 10 MW). Mikro- og minikraft under 1 MW er ikke med. For hvert døgn beregnes forholdet mellom det Elhub har målt nasjonalt og det ENTSO-E-baserte anslaget. For døgn Elhub allerede har rapportert, brukes døgnets eksakte forhold. For døgn som ennå ikke er rapportert, videreføres forholdet fra siste kjente døgn, fordi dette forholdet endrer seg med hydrologien gjennom året og har tydelig kortsiktig treghet. Justeringen er nasjonal og gjøres likt for alle fylker og prisområder, siden Elhub ikke har noen regional fordeling å kalibrere mot. Hva det betyr for tallene du ser For ferdige døgn er "Hele Norge" Elhubs faktiske måling, ikke et estimat. Alle tall fordelt på fylke eller prisområde er derimot estimater, og det samme gjelder de siste dagene for hele landet, der Elhub ennå ikke har levert. Sanntidstallet (MW akkurat nå) er alltid et estimat, siden det bygger på ENTSO-E alene. Metoden etterprøves løpende mot Elhubs faktiske tall etter hvert som de kommer inn. |
|---|
Summen av all strøm småkraftverkene har produsert så langt i år, målt i gigawattimer (GWh).
| Begrep | Innhold |
|---|
| Beregning av produksjon | Beregning av faktisk produksjon hittil i år bygger på to kilder: Elhub og ENTSO-E. Elhub har de faktiske målingene. Produksjonen er delt inn etter kraftverkets størrelse (mikrokraft under 100 kW, minikraft 100 kW til 1 MW, småkraft 1 til 10 MW og storkraft over 10 MW). Tallene her gjelder bare småkraft, altså kraftverk på 1 til 10 MW. Svakheten er at tallene bare finnes for landet samlet, uten fordeling på prisområde eller fylke, og at de kommer etterskuddsvis. Det vil si normalt ett til to døgn, og den sist rapporterte dagen er gjerne ikke ferdig avregnet. ENTSO-E er langt ferskere, normalt 1 til 6 timer etter driftstimen, og har tall per prisområde (NO1 til NO5). Til gjengjeld deler ENTSO-E produksjonen etter teknologi (elvekraft og kraftverk med magasin), ikke etter størrelse, og tallene omfatter all vannkraft, også de store kraftverkene. ENTSO-E kan derfor ikke si hvor mye småkraften alene produserer. Ingen av kildene har tall på fylkesnivå. Slik estimeres produksjonen Fordi produksjonen skal vises helt ned på fylkesnivå, og bare for småkraftverk på 1 til 10 MW, må den regnes ut i fire steg. 1. Hvor vått er prisområdet akkurat nå? Siste målte elvekraftproduksjon i prisområdet deles på områdets historisk høyeste nivå. Resultatet er et tall mellom 0 og 1 som beskriver hvor mye vann som er tilgjengelig i området nå, sammenlignet med de beste timene.
2. Fra prisområde til enkeltkraftverk. Hvert småkraftverk på 1 til 10 MW i NVEs register, 909 i alt, er registrert med installert effekt, normalårsproduksjon (middelproduksjon), fylke og prisområde. Kraftverkets produksjon regnes som installert effekt ganget med tallet fra steg 1, men langs en kurve som er tilpasset det enkelte kraftverket: kraftverk med lite og ustabilt nedbørfelt faller raskere i tørre perioder enn kraftverk med jevn vannføring, mens alle nærmer seg full effekt når det er rikelig med vann. Kurven er stilt inn slik at den over tid treffer kraftverkets egen normalårsproduksjon nøyaktig. Alle småkraftverkene har sin egen kurve, enten de er elvekraftverk eller har magasin, og enten de er på 1 eller 9 MW.
3. Summering. Hvert kraftverk hører til ett fylke og ett prisområde, så fylkes- og prisområdetallene er en direkte sum av kraftverkene der, ikke en fordeling etter en nøkkel. Fylker og prisområder følger ikke samme grenser, og er derfor to uavhengige inndelinger av den samme nasjonale summen.
4. Kalibrering mot Elhub. Til slutt justeres nivået mot Elhubs faktiske tall for småkraft (1 til 10 MW). Mikro- og minikraft under 1 MW er ikke med. For hvert døgn beregnes forholdet mellom det Elhub har målt nasjonalt og det ENTSO-E-baserte anslaget. For døgn Elhub allerede har rapportert, brukes døgnets eksakte forhold. For døgn som ennå ikke er rapportert, videreføres forholdet fra siste kjente døgn, fordi dette forholdet endrer seg med hydrologien gjennom året og har tydelig kortsiktig treghet. Justeringen er nasjonal og gjøres likt for alle fylker og prisområder, siden Elhub ikke har noen regional fordeling å kalibrere mot. Hva det betyr for tallene du ser For ferdige døgn er "Hele Norge" Elhubs faktiske måling, ikke et estimat. Alle tall fordelt på fylke eller prisområde er derimot estimater, og det samme gjelder de siste dagene for hele landet, der Elhub ennå ikke har levert. Sanntidstallet (MW akkurat nå) er alltid et estimat, siden det bygger på ENTSO-E alene. Metoden etterprøves løpende mot Elhubs faktiske tall etter hvert som de kommer inn. |
|---|
Viser hvor mye strøm som er produsert fra småkraftverk per dag. Historisk utfallsrom er basert på tidligere produskjon rapportert til Elhub mellom 2022 til 2025.
| Begrep | Innhold |
|---|
| Beregning av produksjon | Beregning av faktisk produksjon hittil i år bygger på to kilder: Elhub og ENTSO-E. Elhub har de faktiske målingene. Produksjonen er delt inn etter kraftverkets størrelse (mikrokraft under 100 kW, minikraft 100 kW til 1 MW, småkraft 1 til 10 MW og storkraft over 10 MW). Tallene her gjelder bare småkraft, altså kraftverk på 1 til 10 MW. Svakheten er at tallene bare finnes for landet samlet, uten fordeling på prisområde eller fylke, og at de kommer etterskuddsvis. Det vil si normalt ett til to døgn, og den sist rapporterte dagen er gjerne ikke ferdig avregnet. ENTSO-E er langt ferskere, normalt 1 til 6 timer etter driftstimen, og har tall per prisområde (NO1 til NO5). Til gjengjeld deler ENTSO-E produksjonen etter teknologi (elvekraft og kraftverk med magasin), ikke etter størrelse, og tallene omfatter all vannkraft, også de store kraftverkene. ENTSO-E kan derfor ikke si hvor mye småkraften alene produserer. Ingen av kildene har tall på fylkesnivå. Slik estimeres produksjonen Fordi produksjonen skal vises helt ned på fylkesnivå, og bare for småkraftverk på 1 til 10 MW, må den regnes ut i fire steg. 1. Hvor vått er prisområdet akkurat nå? Siste målte elvekraftproduksjon i prisområdet deles på områdets historisk høyeste nivå. Resultatet er et tall mellom 0 og 1 som beskriver hvor mye vann som er tilgjengelig i området nå, sammenlignet med de beste timene.
2. Fra prisområde til enkeltkraftverk. Hvert småkraftverk på 1 til 10 MW i NVEs register, 909 i alt, er registrert med installert effekt, normalårsproduksjon (middelproduksjon), fylke og prisområde. Kraftverkets produksjon regnes som installert effekt ganget med tallet fra steg 1, men langs en kurve som er tilpasset det enkelte kraftverket: kraftverk med lite og ustabilt nedbørfelt faller raskere i tørre perioder enn kraftverk med jevn vannføring, mens alle nærmer seg full effekt når det er rikelig med vann. Kurven er stilt inn slik at den over tid treffer kraftverkets egen normalårsproduksjon nøyaktig. Alle småkraftverkene har sin egen kurve, enten de er elvekraftverk eller har magasin, og enten de er på 1 eller 9 MW.
3. Summering. Hvert kraftverk hører til ett fylke og ett prisområde, så fylkes- og prisområdetallene er en direkte sum av kraftverkene der, ikke en fordeling etter en nøkkel. Fylker og prisområder følger ikke samme grenser, og er derfor to uavhengige inndelinger av den samme nasjonale summen.
4. Kalibrering mot Elhub. Til slutt justeres nivået mot Elhubs faktiske tall for småkraft (1 til 10 MW). Mikro- og minikraft under 1 MW er ikke med. For hvert døgn beregnes forholdet mellom det Elhub har målt nasjonalt og det ENTSO-E-baserte anslaget. For døgn Elhub allerede har rapportert, brukes døgnets eksakte forhold. For døgn som ennå ikke er rapportert, videreføres forholdet fra siste kjente døgn, fordi dette forholdet endrer seg med hydrologien gjennom året og har tydelig kortsiktig treghet. Justeringen er nasjonal og gjøres likt for alle fylker og prisområder, siden Elhub ikke har noen regional fordeling å kalibrere mot. Hva det betyr for tallene du ser For ferdige døgn er "Hele Norge" Elhubs faktiske måling, ikke et estimat. Alle tall fordelt på fylke eller prisområde er derimot estimater, og det samme gjelder de siste dagene for hele landet, der Elhub ennå ikke har levert. Sanntidstallet (MW akkurat nå) er alltid et estimat, siden det bygger på ENTSO-E alene. Metoden etterprøves løpende mot Elhubs faktiske tall etter hvert som de kommer inn. |
|---|
